Da EU landene innførte euro som sentral myntenhet i 2003 var det mange som trodde at prisutvikingen på fast eiendom, særlig i Spania, ville bråstoppe. De største pessimister ga til og med uttrykk for at nært forestående fall i prisene (det rimelig anerkjente tidsskriftet ”Economist” var av den oppfatning at en kunne forvente et umiddelbart 30 % priskrakk). Kanskje vårt firmas nærhet til markedet medførte at vårt estimat var bedre enn det nevnte; vi anslo en prisstigning på rundt 12 % mens fasiten ble en stigning på rundt 20 %.
Resonnementet til pessimistene var todelt; dels at prisstigningen hadde vart så lenge og vært så markant at nå måtte det stoppe; dels at nå var alle ”svarte” penger allerede investert i fast eiendom i Spania slik at etterspørselen ville avta dramatisk. Intet av disse syntes å ha medført riktighet, prisstigningen har kun fortsatt en vei: oppover. Vårt tidligere råd om at de som venter på å kjøpe til prisene avtar må vente lenge viser seg å være riktig. Dersom man nå ønsker å kjøpe en eiendom på 2003 prisnivå må prisene falle over 30 %. Det er lite som tyder på et slikt umiddelbart forestående krakk.
Før vi går videre i oppsummering av utviklingen i 2005 og legger hodet på blokken for 2006, la oss se litt på virkningen av det direktiv som benevnes som Hvitvaskingsdirektivet. Til informasjon er dette direktivet gjeldende lov så vel i Norge (lov av 20/6-2003) som i Spania.
En kort oppsummering:
Hvem som er pliktig til å undersøke og evt. rapportere: alle banker, forsikringsselskaper, pensjonskasser, postoperatører, revisorer, regnskapsfører, eiendoms- og forsikringsmeglere, advokater og detaljister/mellommenn (ved salg av gjenstander for en verdi av over NOK 40.000).
Hva skal undersøkes og evt. rapporteres: Alle transaksjoner over NOK 100.000 hvor den rapporteringspliktige (se ovenfor) har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller forholdet rammes av strfl. 147 a eller 147 b.
Dersom undersøkelsen ikke avkrefter mistanken skal forholdet rapporteres til Økokrim. Dette skjer anonymt da den potensielle hvitvasker ikke skal underrettes.
BETYDNING
1. Generelt
”Da manglende rapportering er straffesanksjonert (fengsel i inntil 1år) vil den rapporteringspliktige ofte velge å rapportere til Økokrim i tide og utide for å være på den sikre side. Dette vil være svært uheldig fordi Økokrim har meget knappe ressurser og vil ha liten anledning til å behandle dette rapporteringshysteri” skrev vi i oktober 2003.
Faktum er at norsk Økokrim (noe som i enda større grad nok gjelder spansk økokrim) kun kan etterforske en forsvinnende liten andel av de rapporterte forhold. Derved mister loven en vesentlig grad av den tilsiktede allmenn preventive effekt.
2. For banker og finansinstitusjoner
Banker og andre finansinstitusjoner tar – og må ta – loven bokstavelig. Det praktiske
utslag merkes særlig ved opprettelse av bankkonti som har blitt langt mer
byråkratisk. Dersom et utenlandsk selskap ønsker å opprette konto i Spania er det
svært strenge dokumentasjonskrav. Mens det tidligere kunne tilfredsstille banken at
et advokatfirma gikk god for det utenlandske firma gjelder dette overhodet ikke i
dag. Notarisert og legalisert firma attest, oversatt av godkjent translatør og personlig
fremmøte av den signaturberettigede med gyldig godkjent identifikasjon er
minimumskrav. Dersom det utenlandske selskap er registrert i et skatteparadis er
bankene faktisk motvillig til overhodet å opprette konto i selskapets navn.
Minimumskravet er da at den egentlig eier av selskapet (altså ikke det advokat- eller
trust firma som ”fronter” selskapet) møter i banken personlig.
Ovennevnte direktiv ( i kombinasjon med EU’s nye skattedirektiv og skattevesenets
større internasjonale effektivitet) gjør at de færreste i dag ønsker å opprette ”smarte”
skattestrukturer som involverer eierselskaper i skatteparadis. Den største økonomiske
skandalen i Marbella i 2005 (involverte et lokalt spansk advokatfirma ledet av spansk
advokat av chilensk avstamning) medførte at det amerikanske skatteparadis Delaware
neppe benyttes av mange som eierselskap for et spansk selskap som eier fast eiendom
i Spania.
3. For markedet
Vi tror at Hvitvaskingsdirektivet har hatt en rimelig liten innvirkning på prisutviklingen i det spanske eiendomsmarked. Dersom andelen av ”svarte” midler til investering er av betydning vil den økonomiske mafia allerede ha innrettet seg på konsekvensen av hvitvaskingsloven før denne trådte i kraft. Dessuten vil det dessverre alltid være råtne epler blant medvirkerne som er nødvendig for at de økonomisk kriminelle skal kunne utøve sin virksomhet.
Det er nok andre faktorer som påvirker prisene på det spanske eiendomsmarkedet enn ovennevnte. Følg med – prisutviklingen i det spanske eiendomsmarked behandles i februar nummeret!
